Ikke sjelden møtte folk begravelsesfølger hvis de var ute og gikk nattestider. En gammel mann fortalte meg engang denne historien:
Han bror som var synsk, tjente hos prosten. Engang hadde han kjørt prosten i sognebud, og det var blitt mørk kveld før de kunne begi seg på hjemvei. Prosten kjørte selv. Da de hadde kjørt et stykke, bad gutten prosten holdet godt til siden, for han hadde sett noen. Prosten mente gutten tok feil – han så ingen. Men gutten han holdt på sitt, prosten måtte holde godt til siden! Prosten brydde seg imidlertid ikke om hva gutten sa, han kjørte bare rett frem, Plutselig ble hjulene revet av vognen, og både prosten og gutten trillet ned på veien. Ja, prosten han brakk det ene beinet!
Gutten hadde sett et likfølge, han, og prosten måtte etter det inntruffne medgi at gutten nok hadde hatt rett.