En prest her ute hadde engang to tjenestefolk, en gutt og en pike. En kveld spurte de presten om de kunne få gå på dans. I et hus i bygden pleide ungdommen å komme sammen for å danse og hygge seg. ”Det er synd å danse”, mente presten, så det måtte de endelig ikke gjøre, ”De’ var nu kjækt å komme ut litt, få litt avveksling”, drev de på. ”La gå da”, sa presten, ”men da skal jeg være med dere. Jeg lurer nu på om dere får lyst til å gå når det kommer til stykke”.
Sammen med presten gav de seg så i vei. Fremme ved huset gikk de bort til et vindu og tittet inn. Der drev ungdommen å danset og lot til å hygge seg over all måte. ”ser dere noe?” spurte presten. Nei ikke noe spesielt så de, bare ungdom som danset og hygget seg. Presten satte nu den ene hånde i siden og bad dem titte inn gjennom armkroken hans. De så gjorde. Men nu så de fullt av dansende smådjevler mellom de dansende ungdommene! ”hva ser dere nu, da?” spurte presten. Med skjelvende stemmer fortalte de ham det.
Lykkelig over å ha unnsluppet de nifse smådjevlene vandret de hjem sammen med presten.